Happy er nå 4 mnd gammel.

Nå er det bare en uke igjen til jakten braker løs i Sverige, hun vil nok få et par slipp selv om det er tidlig og kanskje jeg lar henne overta en situasjon fra den gamle GS. Spennende å se om hun "våkner".

Ny hund til gards.

Etter lengre tids forhandlinger med sjefen i huset ble det innvilget familieforøkning, etter ferien vel og merke siden det ville være langt fra optimalt å anskaffe valp når vel 3 uker i Thailand står for tur.

I min tanke var dette ei heller langt fra optimalt og nærmest som et kompromiss å regne siden preging og trening denne høsten ville være omtrent fraværende på grunn av alder på valpen, men man tar det man får selvsagt :)

Selv med klare retningslinjer har jeg selvsagt kikket rundt etter kull på gang og salgsannonser og kom dermed i går over en annonse på finn.no, valpene skulle selges rimelig og enda bedre, oppdretter bor like rundt hjørnet.

Jeg syns navnet var litt kjent så jeg gravde litt og fant hvor jeg hadde sett det før.
VFK annonse

Jeg kjenner forsåvidt til eier av hannhunden men har foreldre og en søster som selv har Pointere og god kjennskap til både hund og eier, fikk referanser som gjorde meg trygg på at avkom etter Bajas og Vicky vil bli bra hunder, det er forresten en gjenparring.

Her vestpå er det bare et par oppdrettere som virkelig har omsetning på pointervalpene sine så det er ikke uvanlig å finne valper som selges til redusert pris, det store spørsmålet var likevel ferie men det er jo bare å spørre...

Så jeg tok en telefon til oppdretter og forhørte meg om hvordan situasjonen var og fortalte om hvem jeg er og hvilke tanker jeg hadde rundt dette og den logistiske biten med ferie osv.

Jeg fikk til svar at hvis jeg betalte håndpenger og skrev kontrakt ville han mer en gjerne levere valpen når vi kommer hjem, det var ikke noe problem og jeg fikk fritt valg av 4 tisper forutsatt at jeg stakk innom i dag.

Det skulle komme andre valpekjøpere ut på ettermiddagen så vi tok ut tidlig, det var 2 svarte tisper som utgikk så valget var mellom en svart/hvit og en hvit/brun, valget ble enkelt.

Makan til tillitsfull og livlig liten krabat, hun fikk navnet Happy av fruen og født 14.04 så blir det nok et par slipp i Sverige til høsten og preging og trening utover høsten her.

Så hvis noen hører det brøles Happy i skogen eller på fjellet, vel da er det gode sjanser for at det er meg...

Jeg gleder meg, denne høsten kommer med litt ekstra krydder :)

Tragisk

Santo ble ifølge vetrinær og eier skutt flere ganger, uten at noen prosjektiler ble funnet kan det se ut som noe som kan være forårsaket av luftvåpen.

Skulle det være dette er det jo ikke noe nytt, det har vært mange episoder med luftvåpen i media de siste årene og foreldre bør etter hvert bli klar over at slike våpen ikke er leketøy.

Jeg finner mye glede i luftvåpen den dag i dag og det var med meg som med mange andre starten på min "karriere", jeg ble innprentet sikker behandlig og respekt for våpen som siden har sittet i ryggmargen og hjulpet meg som skytter og jeger.

Det er en fin måte å lære på, under oppsyn og kyndig veiledning, hører dere? Oppsyn og kyndig veiledning, selv om det er drevet av luft er det fremdeles et våpen som er i stand til å forårsake skade og død.

Ny våpenforskrift har forandret regelverket angående luftvåpen med begrensning i kaliber, alt over 4.5mm må søkes til politiet om, personlig syns jeg lite om dette da et våpen i 4.5mm kan være like kraftig som et i et større kaliber.

Andre land har begrensning i kraft som for meg står som en bedre løsning..

Bilde av hjort.

Vinteren her vestpå har tatt hardt på hjorten, det går sjelden lenge mellom hver gang jeg hører om funn av kadaver.
Siste funn i distriktet var så mye som 20 kadaver som alle ble funnet i samme området.
Nå er heldigvis det verste over og mattilgangen øker, jeg tok et mobilbilde av 2 dyr som beitet i veikanten her om dagen.

Applaus til Røde Kors

Røde Kors stiller opp for å redde hund ned fra fjellhylle mens redningstjenesten nekter siden det ikke gjelder et menneske.

Røde Kors derimot mener det er vel anvendt tid og tar det som trening.

Igjen, applaus til Røde Kors :)

Saken fikk en trist slutt dessverre.

En skam for Norges jegerstand.

De norske idiotene som la ut video på youtube fra "jakt" på New Zealand er i hardt vær, myndighetene på NZ kjenner identiteten deres og de blir nok straffeforfulgt med alt det innebærer.

Diskusjonen har også rast på jegerforum i Norge og andre plasser, personlig har jeg vanskelig for å kalle disse jegere.

Jegere som jeg kjenner oppfører seg ikke slik og hadde slike folk fantes i min omgangskrets/jaktlag hadde jeg meldt meg ut ganske fort da jeg finner oppførselen respektløs og usmakelig.

Det er det etiske med det hele, i tillegg kan det jo absolutt virke som disse ikke har satt seg inn i gjeldende regler og bestemmelser, noe enhver både skal og bør gjøre uansett hvor en bedriver jakt.

Eventuellt har de kunnskapen men velger å drite i det, det vil i såfall gjøre saken enda verre.

Uten å sette meg på min høye hest kan jeg bare konstatere at slike "jegere" har vi ikke bruk for, alle kan gjøre feil men et minimum av oppdragelse bør man kunne forvente.

Kan det skje her?

Ulvene som drepte og spiste Candice Berner i Alaska er nå tatt av dage, tilbake til spørsmålet, kan det skje her?

Neppe med bestanden som er i dag men med en større ulvebestand og harde vintre der ulven har vansker med å finne mat er det alltids en liten mulighet.

Jeg vil likevel tro det er maks uflaks for stakkars Candice og det kan tyde på svært harde forhold for ulvestammen, det er andre mer opplagte byttedyr før ulven gir seg på et friskt og uskadet menneske.

Er det langt mellom andre byttedyr så er det nok alltids en risiko.

Ps. Merkelig lite omtalt i norsk media denne saken? Er det en spesiell grunn til det? Er nok ikke like interessant som å redde Galven tispa men likevel...

Det er sesong for snøskred nå.

Med nedbør og store snømengder håper jeg alle er forsiktige når dere er ute å ferdes, det er store sjanser for skred nå, det er ikke verdt å ta sjanser. Vær forsiktig!

Rev på Wildview viltkamera.

Jeg fikk nylig tak i et rimelig viltkamera via Kammeret sine salgs sider og monterte det i denne omgang opp på reveåtet mitt.
Jeg satt der natten som var men gav meg rundt klokken 3, da var jeg rimelig trøtt og kald, muligens en ide å kjøpe Bivuakksko eller Fotpose?

Kanskje jeg da hadde holdt ut til Mikkel dukka opp?

Kamera som er brukt er 5mp versjonen og så langt ser det lovende ut, det tok flere bilder enn dette ene men ett holder vel for illustrasjon?

Selvsagt er dette den rimelige varianten med blits men det ser ikke ut som reven tok særlig notis av det.

Besøk av en Mår i natt..

En fin tur.

Har inntatt godstolen og slapper av med en juleøl og nyter inntrykkene fra dagens jakttur.

Pakket børse og hund i bilen og tok meg en 15 minutters kjøretur til et terreng som kan være meget bra med rugde.

Jeg hadde riktignok ikke så store forventninger siden det har vært klarvær, kombinert med riktig vindretning (for rugda) og det ville være mer enn sannsynlig at mesteparten ville ha tatt turen over nordsjøen.

Nå var det ikke så håpløst likevel, vi hadde 5 fine stander på rugde og jeg fellte 2, jeg er i grunn fornøyd med det siden det var de eneste gode skuddsjansene jeg hadde.

Jeg rusla også inn i en flokk med 10-12 haner som satt i toppene, det flaksa svart i alle retninger en stund men dessverre ingen på fornuftig skuddhold, likevel en flott opplevelse.

På returen sto hunden inn i et kratt, løste ut og utredet, hun fulgte tydligvis fot rundt 10 meter før hun sto som spikret.

Jeg var opp bak henne med noen raske skritt og da raste høna ut knappe 5 meter fra meg, jeg slapp skuddet på rundt 20 meter og fuglen gikk i bakken, et flott resultat og et verdig punktum på en flott tur :)

På tur med bikkja.

Ble ei rugde og en fin hane, flott stand på rugde og kontrollert felling.

Hanen trykte bra, hunden sto som en påle og fuglen letta med meg bare et par meter unna, dessverre bom men jeg hadde en anelse om hvor jeg ville finne den igjen.

Tok meg en runde så den skulle få falle til ro og slik at hunden skulle få bedre forhold, etter 15 minutter var vi på vei i den retningen jeg mente den skulle sitte.

Etter noen minutter dro hunden oppover mot en hylle og sto, jeg gikk opp bak henne og hun avanserte opp på hylla, jeg så at hun sto i stand der.

Et JA fra meg og hun tok et skritt frem og hanen kom som skutt ut av en kanon, på 20 meter traff jeg den og den gikk i bakken.

Jeg var ganske kjapt fremme på fallstedet, masse fjør men ingen fugl så jeg sendte bikkja ut i søk, etter noe om og men fant hun hanen noen meter nedenfor en skrent.

Enda et tragisk hundedrap.

Når får hundeeiere nødvergerett? Er en sau mer verdt enn en hund?

Etter min mening, nei. En hund kan være betydelig mer verdt både følelsemessig og ikke minst økonomisk, det kan være lagt ned uendelig mye tid og arbeid i en jakthund.

Nå hadde ikke nødvergerett hjulpet i denne saken men vi bør revurdere hvor mye ulv vi skal ha i dette landet og en reell forvaltningsplan bør utarbeides, vi har ulvefrie soner i dette landet som er langt i fra ulvefrie.

Hvordan er det? Skal det være ulvefritt der eller ikke? Rendalen er et godt eksempel på et slikt forhold, Rendalen kommune og befolkning blir definitivt ikke hørt i den saken.

Det er dessverre enkelt å sitte i en by og mene at distriktsnorge bør kunne leve slik, det er også enkelt å mene at vi trenger ulv når det mindre romantiske villsvinet er uønsket i norsk fauna.

Det er da ikke mulig å sette en art over en annen? Begge disse artene fantest i Norge før og burde da i følge den haltende logikken til enkelte være likestilte?

Eller er det så enkelt at det er knyttet mye romantikk og mystikk til ulven men villsvinet bare er mat for styrkedrikk drikkende gallere? Stygt er det også...

Det er mulig at når ulven nå nærmer seg litt mer sentrale strøk så kan muligens opinionen svinge litt? Litt kjipt å få puddelen oppspist når man er på tur i Nordmarka..

Enda en hund tatt av ulv.

Andejakt

La merke til noen ender på vei mot land i dag da jeg sto på kjøkkenet og pakket inn ei rype og ei rugde i avispapir, jeg følgte med på beitingen i et par minutter og så at de ville passere huset i løpet av noen minutter.

Hentet hagla og snek meg ned mot stranden i ly av noen busker, jeg sto rolig til de passerte en åpning, i det jeg hev opp hagla letta de og noen minutter etterpå var jeg på vei ut i båt og plukket opp disse to.

Fra dagens driv.

Vi samlet oss 6.30 i dag tidlig for tildeling av poster, jeg fikk den lengst vekk, en bra post jeg har stor tro på.

Vi trakket oss innover i marka, 4 skytter i tallet og fordelte oss på postene. Jeg rigget til stolen og skulle gjøre børsa klar da jeg så at sluttstykket manglet, krise, jeg må ha mistet det på veien inn men hadde et svakt håp om at det kanskje lå i bilen.

Jeg ringte jaktleder og avtalte at vi skulle bytte post da det ga meg en sjanse til å svippe bortom bilen å se etter sluttstykke, eventuellt kjøre hjem å bytte børse.

Selvsagt så jeg ingenting på veien tilbake da det var mørkt og intet sluttstykke i bilen, kjørte hjem og byttet børse og 5 minutter senere var jeg igjen på vei innover traktorveien.

20 meter før første post som jeg hadde byttet til meg lå sluttstykket så jeg satte meg på post noe lettere til sinns.

Drivet skulle starte noe før 8 og fem minutter på åtte gikk denne rett på meg, jeg fellte den på 15m hold uten større problemer.

Hell i uhell får en kalle det siden det ikke kom dyr på den posten jeg egentlig skulle hatt...

En tur i drittvær kan betale seg.

Etter et resultatløst driv på hjort lørdags morgen bestemte jeg meg for å lufte GS og hagla med en tur til fjells, været var langt i fra bra med regn og tåke men siden jeg nå likevel var i gang....

Jeg vurderte en tur til topps etter fjellrype men etter et minutt med vurdering slo jeg det i fra meg, det er et drøyt fall og sparsommelig med landemerker der oppe:)

Stien skiller seg der veien bærer til fjells og går inn på et platå noen hundre meter lavere, som oftest lar det seg gjøre å finne noe rype der og hvis en er heldig, en orrfugl eller to.

Jeg gikk med hunden i kobbel første 20 minuttene gjennom skogen før det bar opp over skoggrensa, slapp hunden på og selv om formen nok er merkbart dårligere etter hoggormbitt og 14 dager med ro var det ikke noe å si på iveren.

Beklageligvis hadde vi ganske kraftig vind i ryggen så den første sjansen var en ren støkk, likevel burde jeg hatt den men det gikk litt for fort i iveren, jeg visste med en gang at skuddet gikk bak.

Jeg roa ned hund og fører noen minutter før vi gikk etter men ingenting å se beklageligvis så vi dreide oppover et dalsøkk, bikkja kasta seg rundt i stand 100m lenger fremme og ut kom to orrhøner, kan ikke si at fuglen trykka noe særlig, hunden var 40m unna.

Den ene dreide oppover dalsøkket men den andre kom rett imot meg så det var bare å vente til den var på hold, hive opp hagla og god treff, den landa 2m i fra meg.

Jeg så plutselig litt lysere på tilværelsen etter å ha irritert meg over den første missen en stund.

Orrhøne nummer 2 kom på returen, denne gangen med gunstigere vind. Hunden i stand som den løste ut, utredning med ny stand og denne gangen hadde den fuglen, bokstavelig talt...den prøvde å lette bare noen centimetre fra hunden...

Nå er hunden 8 år og dressur med ro i oppflukt har gått litt i dass kan en si så den slapp aldri unna en litt overivrig GS som med en pote og et fast grep over ryggen på høna holdt den til jeg kom frem.

Det er nok mulig fuglen hadde en skade men jeg kunne ikke se noe der og da, likevel en litt anderledes opplevelse...

Bukkefall !

Morgenens driv resulterte i to bukker, med litt flaks kunne vi nok fått flere da det alt i alt 12-13 dyr passerte postrekka.





Litt uheldig plassering, vind som snudde og drittvær får ta skylden, tørke dugg av kikkert i fullt firsprang gjennom skogen etter kolle med kalv er alt annet enn enkelt og skuddsjansen rant ut i sanden.





Vinden som snudde og det faktum at bukken som var med måtte bite i gresset gjorde de svært uvillig til å stoppe :)





Likevel, vi må si oss godt fornøyd med dagens økt og ta en velfortjent pause før postering på bø i kveld.

Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere Jens Stoltenberg med sin debut som storviltjeger og en flott bukk.

Jeg vil påstå at det er gode nyheter for jegerstanden i Norge at vi har en statsminister som jakter selv om det ikke så ut til å påvirke justisministeren nevneverdig i "arbeidet" med ny våpenforskrift, nå er det mulig at hans jegerprøvekurs var mer som alibi å regne enn et utrykk for en glødende interesse.

Selv blandt jegere og skyttere er meningene delte om f.eks jaktvåpengarderoben, hos en hjortejeger som løser sine 2x15 treningsskudd og skyter opp for så å felle en hjort eller to på innmark er forståelsen liten for at 6 våpen kan være i minste laget.

Det er nå engang slik at som jeger er du pålagt å jakte humant, dvs bruke rett redskap, det kan da være ønskelig med flere våpen alt etter hvilken jakt en bedriver.

En slik jeger som er mer enn snittet interessert og også jakter mer variert enn de fleste har naturlig nok en glødende interesse for jakt og redskap til det formålet, det testes og lades året rundt for å være best mulig forberedt til utøvelsen av jakt og en har ofte nærmest et religiøst forhold til sine våpen og tilbehør.

Det blir lagt ned ufattelig mye tid, arbeid ,trening og penger i et slikt lidenskapelig forhold og er en skikket til å eie 6 våpen så skulle en vel også være skikket til å eie 10?

Vi snakker tross alt om lovlydige folk som har fått den tilliten etter å ha blitt kikket både i hue og ræva av flere instanser, jeg rekner med at hvis sivilt våpeninnehav til jakt og konkurranse virkelig hadde vært et problem så hadde vi nok sett statestikker over hvor ofte lovlig erhvervet våpen blir brukt i kriminalitet?

Jeg tror nok i min enfoldighet at det ikke er hos den normale jeger og skytter en finner svaret selv om det later til at Storberget i sin mest populistiske form hinter den veien...

Støkkjakt

Tok en liten tur i hjemlige trakter på støkkjakt, mye sau i fjellet men vi hadde da oppe 2 orrhøner.

Jeg skjøt den ene men selv med to mann på leting i 30 minutter var den umulig å finne så vi måtte gi opp og legge i vei mot toppen etter fjellrype.

Vi fikk opp en flokk på 12 fjellryper og vi skjøt en hver, dessverre kom skodda sigende så det ble umulig å gå etter flokken så vi satte kursen nedover igjen med tanke om å se etter orrhøna.

Etter knappe 5 minutter med leting lettet jeg tilfeldig på en brake og skjøv noe ormegress til sides og der lå høna, godt gjemt og stiv som en pinn.

Den var nok død i smellen siden holdet var knappe 10m og den gikk ut over kanten i en sky av fjær, forresten satt de ganske nærme toppen jeg har faktisk ikke sett annet enn rype så høyt oppe tidligere.

Bilde fra jakt i Sverige.

Ikke all verdens resultat men det ble 2 røy og ei due.

Brukbart med fugl men mest stamfugl og lite kull selv om jeg mistet en tiur ut av et kull på 7.

Kjenner jeg blir forbannet fremdeles når jeg tenker på det, grådigheten tok overhånd og jeg gikk for duble siden den påskutte så så godt som død ut....

Selvsagt var den ikke det og kom seg på vingene da jeg sto med tom børse, fant den igjen under ettersøk men den kom seg avgårde nok en gang og over i et annet terreng, vi måtte gi oss da også lyset var iferd med å forsvinne, kjenner det ergrer meg ennå...

Likevel en fin tur :)

Hoggormbitt.

Var en liten tur med min GS i dag siden hun har virket litt snurt over at jeg har vært på både hjortejakt og støkkjakt etter fugl uten henne, litt snurt er feil betegnelse, "ikke sint men veldig, veldig skuffa" passer bedre.

Så på med klær og utstyr og ut i skogen, bikkja var helt tydlig ekstatisk og i kjempeform, etter bare 10-15 minutter skjedde det.

Jeg var på vei over ei lita myr og hunden var på vei inn til meg da det kom et pip og en kraftig hopp til siden, jeg fryktet med en gang hoggorm og etter noen skritt så jeg faenskapet.

Etter noen kraftige bannord og "flytting" av hoggorm sjekka jeg hunden og riktignok stakk hun på venstre fremfot så det var bare å komme seg hjemover fortere enn svint.

Kom hjem og kasta fra meg utstyr og heiv hund og meg selv i bilen, ringte veterinærvakt på vei mot kontoret og etter laaange 15 minutter kom han.

Hunden var kraftig redusert, kunne ikke reise seg selv om hun prøvde og sikkelet rant, det var tydlig at det ikke var lenge igjen før hun gikk i sjokk.

Etter kortison og væsketilførsel kom hun seg litt og prognosen er bra, hun er selvsagt slapp og hun skal få kortison, penicillin og rikelig med vann og ro i en uke.

Jeg håper selvsagt at hun ikke får senskader på lever og nyre men forhåpentligvis går det bra og hun er klar for rugdejakt om en måneds tid.

Sopp er fantastisk.

I høst har vi plukket sopp i mengder, vi har flere kilo i frysen av kantarell, matriske, steinsopp og piggsopp.

Da er tilbehøret til diverse viltmiddager i boks, sopp er godt og ikke minst sunt, det er heller ikke farlig hvis en bare plukker de sikre soppene.

Det er ennå ikke for sent, ta turen ut i skogen og plukk, evt kan du sørge for å plukke med deg under pauser i jakta :)

Trygge soppsorter på bildet over, bare plukk sopper dere er sikker på.