En tur i drittvær kan betale seg.

Etter et resultatløst driv på hjort lørdags morgen bestemte jeg meg for å lufte GS og hagla med en tur til fjells, været var langt i fra bra med regn og tåke men siden jeg nå likevel var i gang....

Jeg vurderte en tur til topps etter fjellrype men etter et minutt med vurdering slo jeg det i fra meg, det er et drøyt fall og sparsommelig med landemerker der oppe:)

Stien skiller seg der veien bærer til fjells og går inn på et platå noen hundre meter lavere, som oftest lar det seg gjøre å finne noe rype der og hvis en er heldig, en orrfugl eller to.

Jeg gikk med hunden i kobbel første 20 minuttene gjennom skogen før det bar opp over skoggrensa, slapp hunden på og selv om formen nok er merkbart dårligere etter hoggormbitt og 14 dager med ro var det ikke noe å si på iveren.

Beklageligvis hadde vi ganske kraftig vind i ryggen så den første sjansen var en ren støkk, likevel burde jeg hatt den men det gikk litt for fort i iveren, jeg visste med en gang at skuddet gikk bak.

Jeg roa ned hund og fører noen minutter før vi gikk etter men ingenting å se beklageligvis så vi dreide oppover et dalsøkk, bikkja kasta seg rundt i stand 100m lenger fremme og ut kom to orrhøner, kan ikke si at fuglen trykka noe særlig, hunden var 40m unna.

Den ene dreide oppover dalsøkket men den andre kom rett imot meg så det var bare å vente til den var på hold, hive opp hagla og god treff, den landa 2m i fra meg.

Jeg så plutselig litt lysere på tilværelsen etter å ha irritert meg over den første missen en stund.

Orrhøne nummer 2 kom på returen, denne gangen med gunstigere vind. Hunden i stand som den løste ut, utredning med ny stand og denne gangen hadde den fuglen, bokstavelig talt...den prøvde å lette bare noen centimetre fra hunden...

Nå er hunden 8 år og dressur med ro i oppflukt har gått litt i dass kan en si så den slapp aldri unna en litt overivrig GS som med en pote og et fast grep over ryggen på høna holdt den til jeg kom frem.

Det er nok mulig fuglen hadde en skade men jeg kunne ikke se noe der og da, likevel en litt anderledes opplevelse...

Bukkefall !

Morgenens driv resulterte i to bukker, med litt flaks kunne vi nok fått flere da det alt i alt 12-13 dyr passerte postrekka.





Litt uheldig plassering, vind som snudde og drittvær får ta skylden, tørke dugg av kikkert i fullt firsprang gjennom skogen etter kolle med kalv er alt annet enn enkelt og skuddsjansen rant ut i sanden.





Vinden som snudde og det faktum at bukken som var med måtte bite i gresset gjorde de svært uvillig til å stoppe :)





Likevel, vi må si oss godt fornøyd med dagens økt og ta en velfortjent pause før postering på bø i kveld.

Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere Jens Stoltenberg med sin debut som storviltjeger og en flott bukk.

Jeg vil påstå at det er gode nyheter for jegerstanden i Norge at vi har en statsminister som jakter selv om det ikke så ut til å påvirke justisministeren nevneverdig i "arbeidet" med ny våpenforskrift, nå er det mulig at hans jegerprøvekurs var mer som alibi å regne enn et utrykk for en glødende interesse.

Selv blandt jegere og skyttere er meningene delte om f.eks jaktvåpengarderoben, hos en hjortejeger som løser sine 2x15 treningsskudd og skyter opp for så å felle en hjort eller to på innmark er forståelsen liten for at 6 våpen kan være i minste laget.

Det er nå engang slik at som jeger er du pålagt å jakte humant, dvs bruke rett redskap, det kan da være ønskelig med flere våpen alt etter hvilken jakt en bedriver.

En slik jeger som er mer enn snittet interessert og også jakter mer variert enn de fleste har naturlig nok en glødende interesse for jakt og redskap til det formålet, det testes og lades året rundt for å være best mulig forberedt til utøvelsen av jakt og en har ofte nærmest et religiøst forhold til sine våpen og tilbehør.

Det blir lagt ned ufattelig mye tid, arbeid ,trening og penger i et slikt lidenskapelig forhold og er en skikket til å eie 6 våpen så skulle en vel også være skikket til å eie 10?

Vi snakker tross alt om lovlydige folk som har fått den tilliten etter å ha blitt kikket både i hue og ræva av flere instanser, jeg rekner med at hvis sivilt våpeninnehav til jakt og konkurranse virkelig hadde vært et problem så hadde vi nok sett statestikker over hvor ofte lovlig erhvervet våpen blir brukt i kriminalitet?

Jeg tror nok i min enfoldighet at det ikke er hos den normale jeger og skytter en finner svaret selv om det later til at Storberget i sin mest populistiske form hinter den veien...

Støkkjakt

Tok en liten tur i hjemlige trakter på støkkjakt, mye sau i fjellet men vi hadde da oppe 2 orrhøner.

Jeg skjøt den ene men selv med to mann på leting i 30 minutter var den umulig å finne så vi måtte gi opp og legge i vei mot toppen etter fjellrype.

Vi fikk opp en flokk på 12 fjellryper og vi skjøt en hver, dessverre kom skodda sigende så det ble umulig å gå etter flokken så vi satte kursen nedover igjen med tanke om å se etter orrhøna.

Etter knappe 5 minutter med leting lettet jeg tilfeldig på en brake og skjøv noe ormegress til sides og der lå høna, godt gjemt og stiv som en pinn.

Den var nok død i smellen siden holdet var knappe 10m og den gikk ut over kanten i en sky av fjær, forresten satt de ganske nærme toppen jeg har faktisk ikke sett annet enn rype så høyt oppe tidligere.

Bilde fra jakt i Sverige.

Ikke all verdens resultat men det ble 2 røy og ei due.

Brukbart med fugl men mest stamfugl og lite kull selv om jeg mistet en tiur ut av et kull på 7.

Kjenner jeg blir forbannet fremdeles når jeg tenker på det, grådigheten tok overhånd og jeg gikk for duble siden den påskutte så så godt som død ut....

Selvsagt var den ikke det og kom seg på vingene da jeg sto med tom børse, fant den igjen under ettersøk men den kom seg avgårde nok en gang og over i et annet terreng, vi måtte gi oss da også lyset var iferd med å forsvinne, kjenner det ergrer meg ennå...

Likevel en fin tur :)

Hoggormbitt.

Var en liten tur med min GS i dag siden hun har virket litt snurt over at jeg har vært på både hjortejakt og støkkjakt etter fugl uten henne, litt snurt er feil betegnelse, "ikke sint men veldig, veldig skuffa" passer bedre.

Så på med klær og utstyr og ut i skogen, bikkja var helt tydlig ekstatisk og i kjempeform, etter bare 10-15 minutter skjedde det.

Jeg var på vei over ei lita myr og hunden var på vei inn til meg da det kom et pip og en kraftig hopp til siden, jeg fryktet med en gang hoggorm og etter noen skritt så jeg faenskapet.

Etter noen kraftige bannord og "flytting" av hoggorm sjekka jeg hunden og riktignok stakk hun på venstre fremfot så det var bare å komme seg hjemover fortere enn svint.

Kom hjem og kasta fra meg utstyr og heiv hund og meg selv i bilen, ringte veterinærvakt på vei mot kontoret og etter laaange 15 minutter kom han.

Hunden var kraftig redusert, kunne ikke reise seg selv om hun prøvde og sikkelet rant, det var tydlig at det ikke var lenge igjen før hun gikk i sjokk.

Etter kortison og væsketilførsel kom hun seg litt og prognosen er bra, hun er selvsagt slapp og hun skal få kortison, penicillin og rikelig med vann og ro i en uke.

Jeg håper selvsagt at hun ikke får senskader på lever og nyre men forhåpentligvis går det bra og hun er klar for rugdejakt om en måneds tid.

Sopp er fantastisk.

I høst har vi plukket sopp i mengder, vi har flere kilo i frysen av kantarell, matriske, steinsopp og piggsopp.

Da er tilbehøret til diverse viltmiddager i boks, sopp er godt og ikke minst sunt, det er heller ikke farlig hvis en bare plukker de sikre soppene.

Det er ennå ikke for sent, ta turen ut i skogen og plukk, evt kan du sørge for å plukke med deg under pauser i jakta :)

Trygge soppsorter på bildet over, bare plukk sopper dere er sikker på.

Endelig jakt!

Nå nærmer jakta seg med store skritt, jeg begynte med skogsfugljakt i Sverige 25. August med 2 røy og ei due som resultat, jeg vil slenge opp noen bilder senere så sjekk innom :)

Likevel gleder jeg meg stort til årets hjortejakt og fordiver tiden med lesing, planlegging og til og med en quiz. Fikk forresten 8 av 10 riktige, slett ikke verst da jeg ikke jakter hverken elg eller rein.

En annen måte en kan fordrive tiden på er jo også film, noen er så heldige at de filmer endel under jakt slik at de kan ta det frem ved senere anledninger.

Selv om jeg har tatt kamera med blir det liksom aldri tid til slikt så jeg må nøye meg med dvd.

Til høyre er noen få av tilgjengelige titler som er mulig å leie hvis du ikke vil kjøpe film.