På tur med bikkja.

Ble ei rugde og en fin hane, flott stand på rugde og kontrollert felling.

Hanen trykte bra, hunden sto som en påle og fuglen letta med meg bare et par meter unna, dessverre bom men jeg hadde en anelse om hvor jeg ville finne den igjen.

Tok meg en runde så den skulle få falle til ro og slik at hunden skulle få bedre forhold, etter 15 minutter var vi på vei i den retningen jeg mente den skulle sitte.

Etter noen minutter dro hunden oppover mot en hylle og sto, jeg gikk opp bak henne og hun avanserte opp på hylla, jeg så at hun sto i stand der.

Et JA fra meg og hun tok et skritt frem og hanen kom som skutt ut av en kanon, på 20 meter traff jeg den og den gikk i bakken.

Jeg var ganske kjapt fremme på fallstedet, masse fjør men ingen fugl så jeg sendte bikkja ut i søk, etter noe om og men fant hun hanen noen meter nedenfor en skrent.

En tur i drittvær kan betale seg.

Etter et resultatløst driv på hjort lørdags morgen bestemte jeg meg for å lufte GS og hagla med en tur til fjells, været var langt i fra bra med regn og tåke men siden jeg nå likevel var i gang....

Jeg vurderte en tur til topps etter fjellrype men etter et minutt med vurdering slo jeg det i fra meg, det er et drøyt fall og sparsommelig med landemerker der oppe:)

Stien skiller seg der veien bærer til fjells og går inn på et platå noen hundre meter lavere, som oftest lar det seg gjøre å finne noe rype der og hvis en er heldig, en orrfugl eller to.

Jeg gikk med hunden i kobbel første 20 minuttene gjennom skogen før det bar opp over skoggrensa, slapp hunden på og selv om formen nok er merkbart dårligere etter hoggormbitt og 14 dager med ro var det ikke noe å si på iveren.

Beklageligvis hadde vi ganske kraftig vind i ryggen så den første sjansen var en ren støkk, likevel burde jeg hatt den men det gikk litt for fort i iveren, jeg visste med en gang at skuddet gikk bak.

Jeg roa ned hund og fører noen minutter før vi gikk etter men ingenting å se beklageligvis så vi dreide oppover et dalsøkk, bikkja kasta seg rundt i stand 100m lenger fremme og ut kom to orrhøner, kan ikke si at fuglen trykka noe særlig, hunden var 40m unna.

Den ene dreide oppover dalsøkket men den andre kom rett imot meg så det var bare å vente til den var på hold, hive opp hagla og god treff, den landa 2m i fra meg.

Jeg så plutselig litt lysere på tilværelsen etter å ha irritert meg over den første missen en stund.

Orrhøne nummer 2 kom på returen, denne gangen med gunstigere vind. Hunden i stand som den løste ut, utredning med ny stand og denne gangen hadde den fuglen, bokstavelig talt...den prøvde å lette bare noen centimetre fra hunden...

Nå er hunden 8 år og dressur med ro i oppflukt har gått litt i dass kan en si så den slapp aldri unna en litt overivrig GS som med en pote og et fast grep over ryggen på høna holdt den til jeg kom frem.

Det er nok mulig fuglen hadde en skade men jeg kunne ikke se noe der og da, likevel en litt anderledes opplevelse...

Hoggormbitt.

Var en liten tur med min GS i dag siden hun har virket litt snurt over at jeg har vært på både hjortejakt og støkkjakt etter fugl uten henne, litt snurt er feil betegnelse, "ikke sint men veldig, veldig skuffa" passer bedre.

Så på med klær og utstyr og ut i skogen, bikkja var helt tydlig ekstatisk og i kjempeform, etter bare 10-15 minutter skjedde det.

Jeg var på vei over ei lita myr og hunden var på vei inn til meg da det kom et pip og en kraftig hopp til siden, jeg fryktet med en gang hoggorm og etter noen skritt så jeg faenskapet.

Etter noen kraftige bannord og "flytting" av hoggorm sjekka jeg hunden og riktignok stakk hun på venstre fremfot så det var bare å komme seg hjemover fortere enn svint.

Kom hjem og kasta fra meg utstyr og heiv hund og meg selv i bilen, ringte veterinærvakt på vei mot kontoret og etter laaange 15 minutter kom han.

Hunden var kraftig redusert, kunne ikke reise seg selv om hun prøvde og sikkelet rant, det var tydlig at det ikke var lenge igjen før hun gikk i sjokk.

Etter kortison og væsketilførsel kom hun seg litt og prognosen er bra, hun er selvsagt slapp og hun skal få kortison, penicillin og rikelig med vann og ro i en uke.

Jeg håper selvsagt at hun ikke får senskader på lever og nyre men forhåpentligvis går det bra og hun er klar for rugdejakt om en måneds tid.